Jada, min eneste fri helg som var så etterlengtet klarte jeg og bli syk.
Den helgen hvor jeg skulle ringe noen venner, se dem igjen og kose meg.
Den helgen hvor jeg skulle ut og kose meg og ikke tenke på jobb.
Så blir jeg syk, sitter her med min kjære og snufser og harker.
What ey educating life, don't you think. På toppen av det hele har jeg kramper i magen 24/7, siden jeg MÅTTE jo få mensen samtidig. Prøver å ikke synes synd i meg selv her jeg sitter med rennende nese og øyne. Men jeg prøver å se lyst på det.
F.eks personale festen i morgen (som jeg gledet meg så sinnsykt mye til, siden jeg gikk glipp av siste personale fest) kan det være jeg ikke får vært mer på.
Om formen er like dårlig så går det bare ikke. Lyspunktet er at da kan min mor som fortjener en flott gratis middag og koselig samvær kan heller gå for meg om hun har lyst. Og jeg antar at det er bedre jeg ble syk når jeg hadde fri, slik at jeg kan jobbe igjen snart når jeg er frisk og kan tjene penger.
Både typen og jeg føler oss ganske så patetisk her vi sitter syk begge to.
Verkende hoder og mage, rennende nese og øyne. GREAT.
Ikke får vi til kanalene heller, jippey.
Så vi sitter her og ser på sesonger av kongen av queens, eller en eller annen film.
Ingenting smaker spesielt godt, ingenting frister så mye lengre.
Vi vil igrunn bare ligge i sengen og sove, bli friske så snart som mulig.
Nå skal vi snart på butikken, det skal kjøpes halstabelletter og hodepine tabs.
Og kanskje vi kjøper inn masse snop og muncher på det hele kvelden.
Skal hvertfall hjem en tur og dusje og si hei til min stakkars mor som jeg ikke har sett til så mye de siste dagene.
